Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barn i rusfamilier

Delt smerte er halvvert smerte

Du er fagperson og er bekymret for et barn, hvordan snakke med barnet?

Det er sjelden du vil oppleve at barnet selv tar kontakt med deg for å fortelle om sine bekymringer for foreldrene, eller de belastninger barnet opplever på grunn av rusmisbruket til foreldrene. Det er du som fagperson som må nærme deg barnet. Ta utgangspunkt i de observasjoner du har og det barnet forteller deg. Denne bekreftelsen må gjøres på en slik måte at barnet opplever at det ikke blir sviktet eller mistrodd. Det kan ta tid før barnet sier noe. Gi barnet den tiden det tar. Tillit tar tid.

Når barnet begynner å fortelle, er det viktig å beholde en åpen og interessert atmosfære. Hva er det dette barnet er oppatt av og bekymret over? Bekreft og støtt barnet i det barnet forteller.Det kan ofte være følelsesmessig belastende å høre et barn fortelle om omsorgssvikt og mishandling. Det er viktig at du får snakket med kolleger om dine opplevelser etter samtalen med barnet. Du må også vise barnet at du tåler å høre på det, og at du gjennom dine svar anerkjenner barnets reaksjoner.

Ta barnet på alvor

Det er viktig å formidle til barnet at du tror på at det barnet forteller, og at det er opplevd slik av barnet. Gjennom å bekrefte barnets opplevelse, gir du barnet den viktige opplevelsen av å bli tatt på alvor, og at barnets følelsesmessige reaksjon blir møtt som både forståelig og normal. Når barnet på denne måten får noen å dele smertefulle opplevelser og hemmeligheter med, blir det lettere for barnet å se at problemene henger sammen med det som skjer rundt, og det ikke er barnet det er noe galt med.

Bruk god tid

Tid er viktig. Du bør bruke god tid og ikke handle for raskt. Det er sjelden at barnet er i akutt fare, men spør alltid barnet om hvordan situasjonen er nå. Om det er redd for å gå hjem, eller om det er ting som øyeblikkelig må rettes på. Forskjellen for barnet etter samtalen med deg er at det har fått noen å dele sine bekymringer med. For barnet innebærer det en viktig forandring. For deg innebærer det at du må kunne tåle å vite sammen med barnet, og bære på denne viten, slik at det blir mulig å finne fram til gode løsninger. Barnet ka ha hatt det slik i flere år, og vil ofte kunne avvente situasjonen mens den voksne jobber med å finne ut hvordan man best skal gripe saken an.

Å snakke med andre

Lov aldri et barn at du ikke skal si noe videre. Det er imidlertid viktig å møte barnet på dets redsel for at alt kan bli verre. Du kan love at du ikke skal si noe til foreldrene i de nærmeste dagene. Slik kan barnet få snakket om og bearbeidet tingene noe mer. Du skal heller ikke love at du ikke skal melde saken til barnevernet.

Du kan love barnet at du vil prøve så godt du kan å hjelpe, både barnet selv og foreldrene, og at det finnes løsninger på problemer.

(kilde: Frid Hansen: «Barn som lever med foreldrenes rusmisbruk», 1995)

Illustrasjonsbilde, voksen med barn på ryggen