Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barn i rusfamilier

Jeg er bekymret, hva gjør jeg?

Ta uroen på alvor! Bruk av loggbok

Barn i rusfamilier-programmet anbefaler bruk av loggbok på veien fra bekymring til handling. Dette er en virksom metode for å systematisk skrive ned observasjoner når en er bekymret for et barn. Hva er det som gjør deg bekymret? Bruk tid på å skrive ned og loggføre dine bekymringer så systematisk og konkret som mulig:

  • Hva er det du stusser over?
  • Hva er det som gjør at du er bekymret?
  • Hva har du sett eller hørt?
  • Hva har vedkommende sagt eller gjort?
  • Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg bekymret?
  • Hvordan er barnets evne til å inngå sosiale relasjoner?
  • Hvordan er barnets fysiske tilstand?
  • Hvordan er barnets selvtillit og oppfatning av egenverd?
  • Hvordan er utviklingen i forhold til alder?
  • Hvor lenge har du vært bekymret?

 

Dette gjør du- skisse til generell framgangsmåte

A. Analyser bekymringen/ magefølelsen din.

B. Diskuter bekymringen med en kollega og/eller med leder. Slike samtaler må skje innenfor rammene av taushetsplikten.

C. Oppsummer og konkluder på om dere har grunn til å være bekymret. Det er viktig å vurdere

  • tilstanden til barnet( følelsesmessig, sosialt og fysisk)
  • den øvrige situasjonen til barnet( familie, hvor akutt er dette)

 

Hva nå? Tre framgangsmåter:

1. Vi klarer dette selv

2. Vi trenger hjelp til å vurdere dette fra noen som har mer kompetanse

3. Bekymringen er så alvorlig at barnevern, politi eller andre må kontaktes

 

NB: Når barn er involvert har alle ansatte i det offentlige en selvstendig meldeplikt til barnevernet( barnevernsloven § 6-4). Det gjelder også politiet. Det må meldes direkte til den kommunale barneverntjenesten. Det er ikke nok å melde til ledelsen på egen arbeidsplass, eller at feks en skole melder til PP-tjenesten.