Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barn i rusfamilier

Ressursgrupper

Ressursgrupper er sentrale i programmet Barn i rusfamilier

 

Ressursgruppene har ansvar for at kunnskapen om «Hva ser jeg og hva gjør jeg» spres og implementeres i de ulike avdelingene ved hjelp av spredningsmateriellet de får på egen ressursgruppesamling. Ressursgruppene skal også utarbeide og/eller gjøre kjent rutiner for hvordan gå fra bekymring til handling.Hver prosjektkommune må organisere en ressursgruppe, og en koordinator som leder arbeidet internt i kommunen og som er kontaktpersonene mellom kommunen og KoRus.

Sammensetning og organisering

Hvem som bør sitte i en ressursgruppe er avhengig av kommunens organisering og størrelse. Erfaringen viser at der enhetsledernivået/kommunalsjef er representert kan viktige avgjørelser tas der og da. Hvem som skal være medlem i ressursgruppen avgjøres også av hva kommunen har kartlagt av tilstøtende innsatser og samarbeidsstrukturer. Skal ressursgruppen være hensiktsmessig, så må parallelle løp sees i sammenheng.

Ressursgruppen skal representere de ulike faggruppene i programmet og vil derfor minimum være 5 personer.  Velges et minimum med 5 deltakere bør det pekes ut en varaperson fra hver fagavdeling, da fravær, sykdom og jobbskifte kan føre til utskiftninger. Enkelte kommuner har valgt ressursgrupper med opp til 10-12 personer. Hele gruppen har hatt møter etter avtale og ut over det har gruppen vært delt i 2 arbeidsgrupper med 5-6 personer i hver. Den ene gruppen har da jobbet med spredningsmateriellet og laget et plan for når og hvordan kommunal opplæring skal foregå. Den andre gruppen har jobbet med kommunal veileder og interne rutiner. Hvem som sitter i hvilken arbeidsgruppe bør sees i sammenheng med den enkeltes mandat og stilling i kommunen.

 

Det er lurt å utarbeide en halvårsplan med møter, da det er vanskelig at flere kan samles med kort frist. Erfaringen er at de fleste kommunene har laget en plan med møter en gang i måneden – og heller avlyst enkeltmøter om det ikke var behov for dem. Der gruppen har vært delt i to, har det vært arbeidsmøter den ene måneden og møter med hel gruppen den neste måned.

Kartlegge innsatser og samarbeidsstrukturer

En av de første oppgavene ressursgruppen bør gjøre er å kartlegge tilstøtende innsatser kommunen er i gang med eller har gjennomført og eksisterende samarbeidsstrukturer. Det er viktig at kommunen ser disse i sammenheng og som en helhet. Flere kommuner har derfor valgt et nytt og kommunalt navn på satsingen når programmet skal implementeres i kommunen; «Barn som bekymrer», «Vi bryr oss i Horten», «God oppvekst i Lardal» og «Jeg ser deg» er eksempler på dette.

 

Oppfølging og involvering

Leder for programmet fra KoRus  deltar på kommunale møter en gang per halvår i prosjektperioden og inviterer til mail og telefonkontakt. Det kommer også jevnlige oppdateringer på nettside og på sosiale medier

 

Kommunale mål for arbeidet

På bakgrunn av et epost basert spørreskjema som blir sendt ut som førkartlegging til kursdeltakerne, vil kommunen velge særlige mål for satsingen . Ressursgruppen får et ansvar for å jobbe med tiltakene for å nå målene opp mot spredningsarbeidet og utarbeidelse av kommunale rutiner og veileder.