Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barn i rusfamilier

Lardal satser helhetlig

 

Barn i rusfamilier - programmet fikk fart i en påbegynt prosess med fokus på barn og unges oppvekstkår i kommunen. Opplæringen og metodikken bruker vi nå tverrfaglig overfor alle barn som har det vanskelig av ulike grunner, forteller fagpersoner i Lardal kommune i Vestfold.

Lardal er en liten kommune med knapt 2400 innbyggere. Den har likevel gjort seg bemerket med sin helhetlige plan og tenkning for forebygging og tidlig intervensjon. Kommunen var med i Barn i rusfamilier i 2012.

Heidi Skaug er prosjektleder for det som heter «God Oppvekst, Lardal». Hun forteller at bakgrunnen har vært en prosess som har pågått i kommunen over flere år med mål om å skape en bedre og mer helhetlig oppvekst-arena i Lardal.  Dette arbeidet var allerede i gang og involverte blant andre skole, barnehage, barnevern, helse, Nav, kultur og Ppt, da kommunen fikk tilbud om å være med i Barn i rusfamilier.

Med denne bakgrunnen ble det enkelt å få en tverretatlig oppslutning om deltakelse i opplæringen i Barn i Rusfamilier. Til sammen 22 personer deltok på kursdagene der. De har siden dannet det som kalles for en implementeringsgruppe, og er derfor fortsatt sterkt engasjert, forteller Skaug. Vi møter henne sammen med representanter fra ressursgruppen i «God Oppvekst Lardal». Her er rektor Dag Lilleeng fra Lardal Ungdomsskole, barnehagestyrer Kjetil Vik, helsesøster Hilde Foss og ruskonsulent Charlotte Emilie Sandvold.

Alle voksne skal se og handle

«Tidlig innsats», »Samarbeid på tvers «og «Alle skal oppleve mestring» er fokusområder i Lardal med en overordnet målsetting om å se og gripe inn når et barn har det vanskelig.

Det har også vært en bred satsing på opplæring av alle ansatte, fra assistenter i barnehagen til kommunelege. Alle medarbeiderne i oppvekstfeltet har vært på kurs, og blant annet hørt Titti Huseby og Frid Hansen fra KoRus - Sør snakke om henholdsvis barrierer i møte med det rusrelaterte problem og rus i et familieperspektiv samt Den nødvendige samtalen.  Når alle ansatte i oppvekstfeltet får være med på felles fagdager og kompetanseheving letter arbeidet med implementering, sier gruppen

- Det som særlig har vært flott med det vi har lært, er at det kan brukes på mange områder når det er vanskeligheter i en familie, det kan handle om rus, psykisk helse, vold, livskriser osv. sier Kjetil Vik, som mener barnehagen nå utfører jobben med å fange opp barn som sliter på en mer kvalitetssikker måtte. God oppvekst Lardal har i særlig grad fokusert på samtalen, og hvordan dette er en nøkkel til tidlig innsats og tidlig intervensjon i alle ledd.

Loggbok

Det er laget en egen loggbok i prosjektet i Lardal som alle ansatte i oppvekstfeltet har fått. 

- Vi oppfordrer alle til å bruke loggboka og skrive systematisk ned sine observasjoner når de er bekymret for et barn, fortelles det.

Målet er ikke nødvendigvis å melde flere saker til barnevernet, vi håper å jobbe så godt forebyggende at vi tar tak i bekymringer og saker før det kommer så langt, sier Kjetil Vik videre, mens Hilde Foss mener at de nok også blir bedre meldere de gangene det er nødvendig, fordi observasjonene så systematisk er skrevet ned i loggboka.

Heidi Skaug oppsummerer de viktigste suksesskriteriene i Lardal slik:

  • Prosjektet er forankret fra ordfører/rådmann via kommunestyret, ledere og ut til alle i 1.linjen
  • Å kommunisere ut at vi ikke innfører noe nytt, men blir bedre på det vi allerede gjør
  • Felles skolering av alle i oppvekstfeltet hvert år. Jevnlig møter i ressursgruppe og implementeringsgruppe