Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barn i rusfamilier

Tverrfaglig samarbeid

Et godt samarbeid mellom instansene barnehage, helsestasjon og barnevern er en suksesstriangel påpeker  forsker Karin Gustavsen i sin evaluering  av Barn i rusfamilier. Kragerø var en av de første kommunene som var med i programmet(2010). Her har barnevernet, helsestasjonene og barnehagene et nært samarbeid. Hvordan får de dette til?

Barnehagesjef Margaret Medhus, barnevernsleder Rune Torp Olsen og ledende helsesøster Irene Tangen trekker fram følgende:

  • Sett av tid til samarbeid på ledernivå
  • Jobb med holdninger og kjennskap til hverandres fagområder. Det skaper gjensidig respekt
  • Ha med ledere i ressursgruppe, det skaper forankring

I Kragerø, som er en kommune med knapt 10 000 innbyggere, er det forholdsvis oversiktlig. Det er ett administrasjonsbygg for tjenestene innenfor oppvekst og det er en stabil ledelse. Det har nok gjort det lettere og vært medvirkende til at samarbeidet er så bra, mener de tre. Men de sier også at det ikke alltid har vært sånn, og at det å jobbe med relasjonsbygging, samarbeid og gjensidig respekt har vært noe de bevisst har prioritert.

Ressursgruppe

Da kommunen ble med i Barn i rusfamilier i 2010 ble det som del av prosjektet nedsatt en tverretatlig ressursgruppe.
- Et godt grep har vært å holde på gruppa også etter prosjektperioden, den har fortsatt jevnlige møter, sier Rune T. Olsen.  

- Vi holder fast ved det vi har lært og opparbeidet gjennom Barn i rusfamilier- satsingen, men dreier fokus og bruker det inn mot nye satsingsområder. Jeg opplever at vi har en felles grunnforståelse for betydningen av tidlig intervensjon og vi har fått ansatte som har faglig kunnskap, de støtter hverandre og har mer mot til «den nødvendige samtalen», sier barnehagesjefen.

Gjensidig støtte

Helsesøster Irene Tangen mener det fortsatt kan være vanskelig og utfordrende å samtale med foreldre om rusproblematikk. Men det er mer fokus på rus og kunnskap om tematikken rus og barn. Helsesøstrene motiverer foreldre til selv å ta kontakt med barneverntjenesten for hjelp, før de benytter meldeplikten. De tre lederne er imidlertid bevisste på betydningen av å kunne drøfte utfordringer med hverandre, og sier det er en styrke.

- De ansatte i barnehagene er helt klart blitt modigere på å stille direkte spørsmål f. eks om rus, jeg har inntrykk av at de sjeldnere vegrer seg for å ta opp bekymringer for et barn nå, sier barnehagesjefen.

Felles kompetanseheving

Et annet grep som er tatt for å bygge ned «gjerdene» mellom de tre etatene er å ha felles kursdager, samarbeidsmøter og felles planleggingsdager. Da velges det tema som eks skole og barnehage skal jobbe sammen om og har felles interesse for. Aktuelle tema har vært tidlig intervensjon på nye områder, som foreldrerollen, vold og overgrep.

- Vi erfarer at hverdagen i arbeid med barn og familier består av mer enn rus, men vi kan bruke metodikken vi har lært i barn i rusfamilier, sier Rune T. Olsen.

Forebyggende barnevern

Som ledd i bedre og mer forebyggende innsats har barnevernet avsatt ressurser til å jobbe ut i skoler og barnehager. De stiller på foreldremøter og presenterer seg og de jobber direkte «i felten». Barneverntjenesten har også jobbet nært opp mot barnehagene med deltakelse på personalmøter og foreldremøter for å presentere seg og sitt arbeid. Det gir mer mot og mer trygghet til å ta kontakt med barnevernet både som foreldre og som fagpersoner, mener barnevernslederen.